"Onkel! E d mars no?"

Det er min nevø Brede Larsen Hunnestad som ringer. Joda, onkel kan bekrefte at det er mars nå -og jeg er også fullstendig klar over hvorfor gutten ringer.


Like før jul spurte Brede om han ikke kunne bli med ut og ta bilder. Men for en naturguide som meg er vinteren belagt med gjester- og Brede fikk løfte om positivt svar hvis han ventet til i mars måned.

Ja, så nå fikk jeg beskjed om at tiden var inne. Vi fant en dag der Brede hadde fri fra skolen. Han er en herlig gutt på ni år og nå ville han også bli naturfotograf-for en dag. Min kompis Kjartan hadde signalisert at han og Elias ville komme utover fra Namsos på ettermiddagen for å slå lag med oss.


Tidlig neste morgen var det klart for action.Vi startet i et fotoskjul for småfugler og Ekorn. Montering av fotoutstyr er viktig-slik at alt er klart når fuglene dukker opp på foringsplassen. Nikon D700 og et 200-400mm objektiv skulle gjøre en del av jobben.

Selv skulle jeg bare være litt til hjelp for gutten-slik at han skulle få et så godt resulatat som mulig. Onkel skulle ikke ta bilder i dag.Som vanlig er det full fart utafor skjulet med Dompap, Nøtteskriker, div meiser og disse tre utrolige Ekorna som holder til i skogen vår.


Det knatret godt i D700- kameraet, det er mye å ta bilder av. Jeg tenker med bekymring på jobben som skal gjøres etterpå. Den digitale verden er moro så lenge du sitter og tar bilder. Etterpå er det pyton!! Men økta i skjulet er over i rett tid på dagen. I pausen registrerer jeg at Brede hadde fått utrolig mange flotte bilder og at han fort lærer å finne motivet i søkeren-og sjekke at det så ok ut.


Neste økt var å besøke en nabo som har en oter under uthuset. På dette tidspunktet fikk vi besøk av namsosingene Kjartan Trana og Elias Arnø, alltid trivelig med slikt selskap. Jeg lurte litt på hvordan Brede skulle greie å holde kameraet og linsa, samt å finne et raskt dyr i søkeren. Selv om linsa nå var en 70-200mm så er dette tungt å holde.

Jeg kunne bare glemme mine bekymringer, gutten raslet i veg, serie på serie og Brede sikret seg bilder av oter mange vil misunne han!


Så var det tid for en vanskelig fotosession, Havørn- fotografering fra båt, de siste 3 timene av dagen. Været hadde slått om, flatt lys og mye vind.Men Brede og Elias ville så gjerne prøve ørna. Med en hale av måker som skriker etter brød, kjører vi ut.


Det tar ikke lang tid flatanger-ørna dukker opp. Vi får ørnestup på ørnestup og det " skytes" hundrevis av bilder. Jeg er imponert over Brede og Elias, sistnevnte er bare 11 år, men de står på-og noen ørnebilder blir faktisk meget bra.


Etter båtturen og fotografering av ørn-skal resultatet av dagens fotojakt sjekkes.Flere hundre bilder skal vurderes, og jeg ser faktisk fram til noen timer bak pc-en. Dagen med Brede, Elias og Kjartan var meget innholdsrik. Men den største gleden hadde jeg av å ta med min unge nevø ut i vår utrolige natur. Han fikk låne godt utstyr til å ta bilder med-og han utførte det utrolig bra.



Brede var også fornøyd. Kanskje får han låne onkels utstyr en dag lyset er lettere å jobbe med. Smilet i nevøens ansikt fortalte meg at gutten hadde hatt en flott fridag fra skolen-i naturen.