Lucky

Five years ago this happened. My wife was at home alone. Our cat Pusur was pregnant and this was the day for the birth. We have given Pusur pills not to get pregnant but it looks like she did it anyway:-)


On the veranda this day she started the birth and my wife had to help the cat. The boys was at school and eagleman out in his boat. The first young one came out, dead, nr two also dead and the same with nr tree and than 2 last once came out alive.

My wife found this realy sad with tree dead smal cats.


So she took a piece of paper and made a hole in the ground to dig down this tree deat cats.

She than took care of the mother and two young once who still was alive.

Our son Vetle came home from school and he saw something moving in the ground.
He went to his mother and told hear that something scary happend outside.
Wenche went out with hear young son and it was scary!! Up from the ground a tiny small cat came up from the "graveyard" stood up from the death! A small black, newborn cat digged himself up to into the sunlight.


So my wife thought it was dead but he was not!!! This wifes are scary as well!!!!
So to give this cat a name was easy, Lucky is still our beautiful black cat and he is doing well.


Eagleman

Brrrrrrrrrrrrrrrr!!!!

November have been good and cold. But last days have been VERY cold inland. In Flatanger only minus 6-8 but just half the way to Namsos it was minus 20.


But it's so nice!


It was also hard to keep fingers warm when I took this pictures. Dont know how they do it when it's 30-40!! Must be Munier to do that:-)


It's not often we have this cold in Nov, should be rain and dark. Now it's cold, white and wonderland.


What will the "real" winter be like. Rock'n roll. But eagles are very hungry so have to keep them alive and photographers have heaters.


Take care. Eagleman. Ole

To fantastiske dager i Flatanger

I mai opplevde jeg for første gang ørnene i Flatanger. På båtturene med Ole Martin kom det hver dag mange havørn og på imponerende vis var båten alltid på rett sted når ørna dykket ned for å ta fisken. Vi fikk mange sjanser og minnekortene ble fylt med ørn i alle slags positurer. Turen var så vellykket at jeg begynte å planlegge et nytt besøk – denne gangen for å fotografere kongeørn.



”Kom i november, for da er det masse aktivitet på åteplassen for kongeørnene”, sa Ole Martin. Og slik ble det. Planen var egentlig 2 dager i skjulet for kongeørn, men siden båten til Ole M. fortsatt var på sjøen, ble det til at vi tok den første dagen på sjøen. Det var kommet snø, og Ole M. mente det kunne bli flotte bilder av havørndykk med snø i bakgrunnen. Dette slo virkelig til. Jeg tok masse actionbilder av havørna, men noen landskapsbilder av ørn ble det også. Særlig ett av dykkene satt virkelig bra og gav spesielle bilder. Til sammen hadde vi nærmere 30 dykk denne dagen. Utrolig bra!




Neste dag ble det tur etter kongeørna i det gamle skjulet. Spenningen for min del var stor, og jeg tror Ole M. var like spent siden jeg bare fikk én dag på kongeørn. Ville det bli aktivitet med ørn? Men frykten var ubegrunnet - for hvilken dag vi fikk!



To hyggelige svensker og jeg var på plass i skjulet kl. 07.00. Om lag kl. 8 var den første ørna på plass, og deretter gikk det slag i slag frem til kl. 14. Altså var det ørn på åta kontinuerlig i hele 6 timer. Det var mellom 6 og 8 ulike ørner, og flere ganger var det fighter mellom ørnene. Helt rått! Stort sett holdt ørnene seg nærme åta, men én av ørnene satt lenge i et lite tre kun 5 – 6 meter fra oss. Det kan ikke bli mye bedre enn dette!




Etter denne turen har jeg fått Flatanger-feber. Spørsmålet er ikke om jeg skal tilbake til Ole M. og ørnene, men bare når! Jeg anbefaler alle å ta en tur til Flatanger. Men du er herved advart – reiser du én gang, klarer du ikke la være å planlegge neste tur også.



Takk, Ole M. for flotte dager med deg og ørnene i Flatanger! Jeg kommer tilbake!

Willy Gill, Lindesnes, Norge
http://www.willygillnaturfoto.blogspot.com